"Fra Tufto gaaer Veien først ned i Dalbunden, hvor den, som kommer fra Jeilo uden at have gaaet om Tufto, allerede i forveien befinder sig. Saa begynder Veien paa ny at stige, og snart passeres Eima, der i vakre Fald kommer ned tilh. Siden jævnt opover til Smetbakstølen, hvor man kan gaa ned til det vakre, 13 m høie fald Høgfossen. Kort etter første(!) Varde, hvor Fjeldveien gaar ned til Broen ved Usteosen. "Her er den egentlige vei for alle, som ikke ønsker at benytte Roskyds over vandene. Først som ovenfor beskrevet fra Tufto til Smettbakstølen, ned til elven og over Broen ved Usteosen. Langs Fjorden og forbi Sætrene paa Usteberget…Snart stiges opad efter varderne, paa skraa over Lakasetfjeldet, nedad til den forladte Lakasæter og atter opad ind i Berhellerbotn (myret) og over Monsbuheien…" (Yngvar Nielsen)
Nordmannslepet på Ustedalen går fra Tufto over Saabal, Øiestølen frem til Smettbak. Deretter ned til Reinsvadet, Ustebergstølen. Videre under Usteberget, mellom dette og Meinsethovden og til Lakaset på Lakasetfjellet. Opp i Berhellerbotn, over Grøna og til "Krekkjuhallet Bod" (Nordlægeret), hvor det ble overnattet. Alternativt til Monsbu fra Hornbø.
Den alminnelige oppfatning i Hol er at den Nordre Nordmannsslepa på Ustedalen går over Tuftebrui og opp mot Birgithovda. Denne veien kalles også på folkemunne som Nordmannssleine. Et av argumentene for dette - og som sannsynlivis er medvirkende - til denne oppfatningen er Holsboken. I den finner vi følgende:
"Det var sikkert med mange kløvhester og stort følge han (biskopen) fòr over fjellet og kom ned på Tuftebrua norda Ustedalsfjorden" (Reinton)
Ja, ned Ustedalen kom han nok biskopen. Men at han dro over Tuftebroen må bero på en misforståelse. For skulle dette stemme er Tuftebroen fra 1615, og det er den ikke. 1615 var sannsynligvis det siste året stavangerbiskopen visiterte i Hallingdal! Hallingdal og Valdres ble - ved to kongebrev, hhv. i 1630 og 1631 - overført til Oslo bispedømme.
Tuftebrua var viktig for ferdselen fra Ustedalen til Skurdalen (og Numedal). Over Tuftebroen gikk to viktige lokale veger; Kyrkjevegen og Fjellsetvegen. Men også andre veger gikk over Tuftebroen. I noen tid gikk bufarvegen til stølene på sørsiden av Ustevann over der. Da gikk man opp Rennedalen. Dette var vegen blant annet Slettemoen brukte til stølen i Lauvvika. Det er trolig denne vegen som fører over gravfeltet på Fekjo. En annen vei er går til Brennbu (Brennseter) ved Holværvatnet (Halvorsvatnet).
Sommeren 1822 dro et følge ut fra Fossgard, som på den tid, var en av de øverste korngårder i "Ustedalen i Aals Præstegjæld". Hovedpersonene i dette følget var botanikeren Blytt, historikeren Munthe, arkitekt Linstow og maleren Flintoe. Deres mål var Hardanger. De startet den 16. juli tidlig om morgenen. Og som vanlig hadde de fører og "fornødne Folk og Heste til at transportere vort Tøi".
Denne turen over vidda i 1822 er gjengitt i detalj i Hermoder i 1824 i en artikkel ved navn "Fragmenter fra en Fjeldreise". Den forteller ikke noe om hvem denne føreren eller hvem disse "fornødne folk" var. Rett nok forteller en av Flintoes skisser fra turen om to som heter Knut og Guttorm. Et annet sted fortelles det om en "gammel Hardangring".
Ettersom disse bøndene må være fra Ustedalen er det nærliggende å tro at en av dem var Gjermund Gullstein. Gjermund skal - etter kildene - ha vært på en fjelltur samme året. Den gamle "Hardangring" er uten tvil Asbjørn Pederson Maurset - Myljo Tufto. "Folk og fortid i Hol" forteller at Asbjørn var gift med søsteren til Guri, Gjermunds kone. Asbjørn's sønn Peder var den eneste ustedølingen som var med Gjermund på bondetoget til Christiania i 1818. Vi har nå fastslått identiteten til to av førerne, hvem var så de siste to?
Den ene av dem var Knut Larson Fossgard. Han var nevøen til Gjermund (far hans var bror til Gjermunds kone). Den andre var Guttorm Larson - søre Tufto. Han var også onkel til Knut Larson Fossgard. Det ser altså ut til at det er en gruppe nært beslektede bønder som var førere over fjellet.
(Til toppen)
(ikke ferdigredigert. I mellomtiden kan du se på KARTENE)
