Vardene

Hvordan disse vardene ble funnet har sin egen historie, og la meg ta sistnevnte først. Sommeren 1985 hadde jeg på jakt etter varden, undersøkt området ved Skiftesjøen, nærmere bestemt fra østenden av vatnet opp til Steinbunut bort til Larsnut og ned mot Tråstølen. Letingen i  området gav ikke noe svar. Jeg var overbevist om at varden ikke hadde stått i dette området, like overbevist var jeg om at varden måtte ha eksistert. Trolig hadde varden hatt anseelige dimensjoner.

Dagen etter min resultatløse leting, var jeg på vei mot Dyranut til Særebakken, og der, i nederste kant av høyde 1265, rett nord for Nybunut, fant jeg ruinene etter varden som jeg hadde lett etter. Det var tydelig at min tanke om anseelige dimensjoner ikke hadde vært overdrevet. Jeg målte et tverrmål på ca. 2 m. Høyden på varden var ikke mulig og bedømme.

Varden ved Nybunut var viktig for den som reiste på Nordre Nordmannslepet, men også for dem som dro drifteveien fra Krossdalen over Løkjafeti.

Vardene langs Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien. Kart: Per Bremnes. (Publisert i Hallingdølen 2010)

Hvor lå så ”Biskops Warde”? Denne varden skulle jeg få adskillig mer bry med å finne. Kartet forteller om en posisjon rett øst for Grøna. Området der og mot Ørterdalen ble saumfart ikke bare en, men flere ganger. Varder var det nok av, og mange av dem var rett interessante, men manglet den alder og størrelse som jeg ønsket å finne. Tvilen begynte og melde seg. Hadde varden likevel ikke eksistert?

Tvilen min gjorde at jeg på nytt undersøkte området fra Ørteren og til Halne. For sikkerhets skyld også mot Olavsbuheia og Krekkja. Letingen i disse områdene ble på nytt resultatløs, og jeg havnet lenger og lenger vest.

I Skuleviken fant jeg ruinene av en stor varde, en varde som føyet seg inn i varderekken over fjellet. Men det var ikke Biskopsvarden. I Skuleviken måtte jeg innrømme at jeg var på villspor. Noe var galt. Varden måtte jo ha eksistert. Det var jeg overbevist om.

Ø. Bakke og jeg har hatt et særdeles godt samarbeid blant annet om Biskopsvarden. Talløse teorier har vi hatt, teorier som etter nærmere granskning er blitt forlatt. Tilslutt følte vi oss overbevist om at varden måtte være "feilplassert på kartet. Denne tanken streifet meg på nytt der jeg sto i Skuleviken. Løsningen på problemet skulle være et sitat fra en reiseskildring i 1822, samt tolkningen av navnet Skiftesjøen.

Vardene ved Skiftesjøen (høyde 1268) ble funnet av Ø. Bakke og meg sommeren 1985. Vi hadde imidlertid ikke noen annen tanke om vardene enn at de representerte sognegrensen mellom Hardanger og Hallingdal. Slik tenkte vi med grunnlag i min teori om at skysskiftet måtte ha vært her. Sognegrensen lå på den tid ikke ved Halne, men ved Skiftesjøen, der vannskillet mellom øst og vest går.

Prof. Hansteen kaller vardene over fjellet for "Trøstende Veiledere". Han har dette og si om dem: "Disse Varder ere paa denne Vandringt det enmeste spor af Mennesker, og naar man i nogen Tid ingen saadanne Mærkestener har seet, saa tilintetgjør den neste (varde) man opdager den opvaagnende ægnstlighed ved det trøstelige Tilsagn: Du er endnu paa den rette Vei"

Fotoserie av vardene langs den Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien

Bispevarden »

Bispevarden ble funnet av Øivin Bakke og undertegnede i 1984 ved Skiftesjøen. Slike varder var det flere av omkring i fjellet der biskopene dro på sine visitasreise. Det var tradisjon at biskopene hvilte ved dem. Ofte var skysskiftet også knyttet til sine varder.

”…men det staar endnu en Warde af Steen oprettet, der kaldis Biskopsvarde, og gaar udi Aals gield endnu det sagn, at naar biskopen reiste fra Stavanger til Aal hvilede han ved samme Varde" (Palludan 1744 om Biskopsvarden på Hardangervidda)

”Der fore vi offuer i Vester 1 1/5 fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier Sognepresten vdj Tind møde Biskopen med Hester. Men der vi komme vaar huerken her Hans vdj Tind eller nogen Hester kommen der fra” (Fra visitasbøkene til biskop Jens Nilsson om Biskopsvarden mellom Veggli og Tinn. Sognepresten Hans het Hans Jørgensen og skal ha vært prest fra ca. 1577)

”…der var Varder af Steen, hvoriblant den største, som staar midt paa Fjeldet, kaldis Biskops-Varden, og tiener de reisende til Vejviisning”. (Wiel 1743 om Biskopsvarden på Hardangervidda)

"Omli Kircke og Prestegaard ligger 5 Mille mod Nordvest fraa Gierrestad och der drager mand offuer dette field Katter aas, der ligger een stour Steen mitt paa fieldet, som mand icke kunde velte affsted, oc een mand kand roche denn, thi den staar paa en Nebe eller Næbe, den kaldes Biskops-steen, fordj der møder de med fuordningskab mit paa Fieldet, naar Bispen drager der offuer; och er ligesom een stoell paa den ene Ende i samme Steen, som Bispen kand side paa, om hand vill huile" (Peder Clausson Friis 1614)