|
Innledning
Litt om meg selv
Mitt navn er Per Bremnes og jeg er bosatt i Bergen. Av yrke har jeg vært naturoppsyn i Hordaland siden 1990. Jeg har forsket omkring ferdselen over Hardangervidda siden 1983 og ledet flere turer over Hardangervidda med dette som tema.
Bodde i noen år på Geilo. I en periode var jeg formann i Hol historielag. I samme periode var jeg formann i venneforeningen for opprettelsen av Hardangervidda museum i Dagali. Satt også på et tidlig stadium i prosjektgruppen for opprettelsen av samme museum.
Var fagkonsulent for temaene "Ferdslevegar i Måbødalen" og "Driftehandel og sleper" i forbindelse med Måbødalen kulturlandskapsmuseum.
Historien min om slepa er kommet på trykk i flere bøker og artikkelserier. Her skal nevnes "Kulturhistorisk vegbok for Hordaland", "Vestafjells", "Valdres årbok", "Eidfjord Gamle Kyrkje 700 år" m.fl. I 1993 skrev jeg et hefte på 48 sider som Eidfjord kommune utgav i 1993. Titelen på heftet er "Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda". Heftet finner du under "Mine publikasjoner" . Heftet er viktig for forståelsen av hvor fjellveiene i Eidfjord gikk.
Etablerte oppfatninger
Tidlig i 1980 årene stilte jeg spørsmål om riktigheten av de såkalte "etablerte oppfatninger" om deler av slepa over Hardangervidda. Særskilt gjaldt dette den Store Nordmannsslepa sin oppgang i Eidfjord og den såkalte Bispevegen over Hardangervidda. Disse "etablerte oppfatninger" er fremsatt av Reidar Fønnebø ("Langs Nordmannslepene" utgaver 1968 og 1988).
Men også andre har stilt samme spørsmål om de "etablerte oppfatninger". I 1988 dro en gjeng St. Hallvardelever (idretsslinjen) til fjells for å utbedre løypa Solheimstulen-Imingfjell. Fra en reportasje i Drammens Tidende og Buskerud Blad 28.10.1988 om dette prosjektet klipper vi følgende:
"Hvor gikk egentlig Nordmannsslepene? Under det forberedende arbeidet ble det klart at det var visse uoverensstemmelser her. Den eldste generasjon (Numedal) mener at slepa aldri har gått slik den står inntegnet på kartet. Fra Solheimstulen hadde slepa fulgt løypa mot Mårbu og Vikstul skrått oppover lia mente de. Den dreide så østover, rundt Rundanut og kom inn på karttraseen ved Hæratjønn.
Den stien som på kartet står inntegnet som Nordmannsslepa er bare et krøttertråkk som er tydeligst nede i Veneli og som blir helt borte på fjellet. Fra Hæratjønnsiden er det heller ikke mulig å finne kartstien mot Solheimstulen mellom Rundanut og Steinnuten. Her har slepa aldri gått"
I "Prosjekt Nordmannsslepa 2001" (Hilde Roland, Buskerud fylkeskommune) fremkommer det også beskrivelser som jeg mener ikke er riktig. Særskilt gjelder dette den såkalte "Bispeveien". Beskrivelsen hennes om at denne veien har sitt utgangspunkt i/gjennom Simadalen kan ikke være riktig av historiske årsaker. "Prosjekt Nordmannsslepa 2001" beskriver at den Nordre Nordmannsslepa hadde sitt utgangspunkt i Eidfjord, mens den Store Nordmannsslepa hadde sitt utgangspunkt ved Bjoreiddalen turisthytte. Dette er etter min mening feilaktig.
Vardene langs Nordmannsslep og Bispevei
I perioden 1984 - 1986 påviste og navnsatte jeg en rekke varder - eller rester av disse - over Hardangervidda. Her skal nevnes: "Hammers varde", "Skulevikvarden", "Biskopsvarden", "Halnevarden", "Lakasetvarden", "Knutsenstølvarden" m.fl. Dette er alle varder som ligger i trasèen til den Nordre Nordmannsslepa/Bispeveien. Du finner bilde av dem alle her på nettsiden. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være alt fra år 1100 til 1600. Også eldre varderekker er blitt påvist som f.eks. vardene fra Laka sæter innover Lakasetfjellet. Denne varderekken er ikke lenger synlig pga. alt krattet. Men leter du, finner du den nok.
Arthur Fasteland og Svein Indrelid, begge Historisk museum i Bergen, betegner funnene i 1986 slik:
"Arkeologisk sett er det derimot tvillaust at Bremnes si påvising av steinvarder og rester av slike er eit viktig nytt kjeldemateriale til forståing av ferdselsvegane på Hardangervidda"
Det er naturlig at dette kildematerialet har blitt benyttet i prosjekt og bøker av andre som har ferdselen over vidda som interessefelt. Flere av dem har jeg guidet på vidda og påvist flere lokaliteter med tilknytning til slepa. Flere av disse lokalitetene er jeg "primærkilde til", slik som flere av de eldgamle vardene over vidda. Ikke alltid har disse forfatterne vært flinke med kildehengivelse.
I boken "Far etter folk i Hallingdal" var jeg med i en gruppe som registrerte og beskrev kulturminner i Hallingdal. Forfattere var Tom Bloch-Nakkerud og Inge Lindblom.
Hardangervidda gjennom 9500 år
Arkeolog Ellen Anne Pederdersen, Buskerud fylkeskommune, har skrevet rapporten "Hardangervidda gjennom 9500 år, en kulturhistorisk rapport" hvor blant annet den eldre ferdselen over Hardangervidda har sitt kapitel. Les rapporten
"Kulturhistorisk vegbok for Hordaland" er nå i ferd med og bli digitalisert. Les min artikkel der under linken http://www.grind.no/pdf/kvh-4-tema.pdf
I boken "Eidfjord Gamle Kyrkje 700 år" skriver Lars O. Bleie: "Per Bremnes har med sitt arbeid med ferdslevegane over Hardangervidda, funne ei rekkje varder og restar av slike. Dette er eit viktig nytt kjeldemateriale til forståing av ferdslevegane over Vidda. Særleg er dette tilfelle med "Bispevegen", som etter kjelder på 1600-1700 talet, nettopp fortel om vardar som viser veg over fjellet. "Hammers varde" vart funnen og namsett av Per Bremnes i 1984. Varden står avmerka på eit kart over Kristiansand bisspedøme, laga av generalveigmeister Hammer. Biskopsvarden ved Store Skiftesjøen vart påvist av Ø. Bakke og Per Bremnes sommeren 1984.
Fylkeskonservatoren i Hordaland i 1988 - Ove Magnus Bore - skrev at min
publikasjon "Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda"(1993) er et "banebrytande arbeid i forskinga kring ferdsel på Hardangervidda".
Om samme publikasjon uttaler kulturutvalget i Eidfjord kommune samme år:"Temaet for publikasjonen er spesielt interessant for Eidfjord kommune. Det gjeld nemleg vegar som går over kommunen sine einemerke. Ferdlsevegane er i tillegg spesielt interessant for informasjonssystemet i Måbødalen..."
Hardingslepa
Hardingslepa - og oppgangene fra Børve, Sekse og Espe - innerst i Sørfjorden vil ikke bli omtalt. Disse slepa har Jon Bleie omtalt på en utmerket måte i sin bok "Hestar fór Hardingslepa".
Om publikasjonene
Publikasjonene tillates ikke brukt, i sin helhet eller deler av det, uten forfatterens skriftlige tillatelse. Gjengivelse må skje med kildehengivelse. Dette innbefatter såvel som navn på forfatter, som navn på media. Eks. "Per Bremnes, publisert i Hallingdølen 1984". Eller på annen måte som ikke levner tvil om opphav.
De publikasjonene som ikke er gjort tilgjengelig fra nettsiden her er stengt av spesielle årsaker. Foreløbig er det bare publikasjoner om oppgangene fra Eidfjord og over til Hol som vil ligge åpne. Dvs. den Nordre Nordmannsslepa, deler av den Store Nordmannsslepa og Bispeveien.
(Til toppen)
|
Oppdatert 27.11.2011
Per Bremnes © Des 2008
naturopp@online.no
Arrangement i Eidfjord - Hardangervidda
29.2-4.3 2012 Historisk Pulkløp i Amundsens skispor" over Hardangervidda!” - start på Haukelisæter med mål på Feet ved Garen i Sysendalen, trim- og konkurranseklasse.
(kont: Destinasjon Eidfjord)
Enerett
Alle fotos og kart tilhører Per Bremnes. De tillates ikke brukt, i sin helhet eller deler av det, uten forfatterens skriftlige tillatelse. Gjengivelse må skje med kildehengivelse. Dette innbefatter såvel som navn på forfatter, som navn på media. Eks. "Per Bremnes, publisert i Hallingdølen 1984". Eller på annen måte som ikke levner tvil om opphav.
Pilegrimsleden
Har du lyst og lese om Pilegrimsledene? Se http://www.pilegrim.info
http://www.grind.no/pdf/kvh-4-tema.pdf
Verd og lese:
"Hestar fòr Hardingslepa" av Jon Bleie
Hardanger Historielag sine årbøker inneholder også mye stoff skrevet av bl.a. Olaf Olafsen og Olav Kolltveit.
Eidfjord Historielag utgir heftet Bergasylja som inneholder masse lokalhistorisk stoff
Hol Historielag
3576 Hol
(Nettside kommer. Link til nettsiden blir lagt ut under linker) | 