(Elektronisk utgave av artikkel publisert i Hallingdølen i 1987. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

"Tuftebrui og Nordmannslepa"

Av Per Bremnes

Tufto, Fossgard, Geilo og Hallsteinsgard var noen av de sentrale navnene langs Nordmannslepa i Ustedalen. Naturlig nok, helt siden "Arilds tid" hadde det vært ferdsel den veien.

Tufto, eller rettere Nørdste Nørdstegard, var skysstasjon. Her var det at Gyldenløve, etter sagnet, overnattet på sin ferd over Hardangervidda i 1667.

Maleren Flintoe og hans følgesvenner hadde Fossagard som sitt utgangspunkt i 1822, men Ola E. Lægreid brukte Hallsteinsgard i 1878.

"…og jeg maate bruge Apostlernes Heste og kom med dem til Skydstasjonen Gjævne i Flaa hvor vi overnattede. Komne til Næs traf vi igjen Knut Bjøberg og fulgtes ad til han tog op hemsedalsveiene og ad fortsatte opover myrene hvor Sjur Tveito sine forældre boede. Blev der over 1 dag og fortsatte saa videre, saavidt jeg husker, til Sundre hvor vi overnattet. Defra til Halsteinsgard i Ustedalen hvor vi tog Logi hos gamle lars. Der kom om kvelden ind 2 a 3 vakre og muntre Jenter, som oppvartet os med at tralle Springar og Hallingslaater…"

Hvilken vei brukte så de ovenfor nevnte "fjellvandrerne" i Ustedalen? Det er helt på det rene at reisefølget fra Fossgard dro om Smettbak. Hva Lægreid angår hadde han et valg; enten ved å følge den sedvanlige veien om Smettbak og krysse Ustedøla der, eller så Tuftebrui, videre opp Rennedalen, til han møtte veien fra Smettbak.

Fra stølene under Usteberget gikk veien om Lakaset eller Nyhall mot Normannhiet/Berhellerbotn, hvor veien fra Skurdalen møttes. Nordnmannsslepa på Skurdalen hadde sitt hadde sitt utgangspunkt ved Pålgard, derfra til Fjellset, så langs Holværvatnet (Halvorsvatnet) til Brennbu og videre over Tuva mot Berhellerbotn. Den ovenfor bekrevne vei over Smettbak, Usteberget til Berhelleren er et av nordmannsslepa på Ustedalen. Et slep som stort sett ble brukt av "vanlige" reisende. Driftetrafikken gikk andre veier, men det er en annen historie.

Som leseren vil bemerke ser jeg bort fra strekningen Tuftebrui/Birgithovda og videre mot Berhellerbotn som nordmannsslep på Ustedalen. At det skulle gått der må bero på en misforståelse. En misforståelse som dessverre er blitt tradisjon. Når Tuftebruie ble brukt av enkelte reisende så la de veien om Rennedalen.

"…over Rennedalssæteren ned igennom den yndige skovkledde Ustedal…Mot enden af stien har man en malerisk udsigt over det blikstille dejlige Ustevandf…Nu gaar det brat nedad mod Usta(!) bro, som vi passerede, - og vi ere paa Tufto ved middagstid…"

Det burde være liten tvil om at veien "over" Birgithovda, var den sedvanlige vei fra Ustedalen til Skurdalen, både som "skogsvei" og stølsvei. Dette og intet annet. Allerede på tidlig 1600-tall hadde noen av Ustedalens oppsittere støler i Skurdalen. Under Tuftogårdene lå bl.a. Fjellset, Tuftestølen og Skurdalsstølen. I Skurdalen lå også Arnegård som på tidlig 1700 tall var under Tufto. P. A. Munchs kart fra 1840 årene, som er vedlagt hans håndskrevne innberetning fra stipendiereisene i 1842-43, viser også klart at veien fra Tuftebrui (og Geilo) gikk til Skurdalen.

Dersom veien fra Tuftebrui og mot Birgithovda skulle være en del av Nordmannsslepa, er det merkelig at den ikke er nevnt i en eldre reisehåndbok over Buskerud. Denne boken kom ut i 1888, av den ikke ukjente Yngvar Nielsen. I en beskrivelse av "den sydlige overgang (over Hardangervidda)" sier han:

"Fra Tufto gaaer Veien først ned i Dalbunden, hvor den som komer fra Jeilo uden at have gaaet om Tufto, allerede befinder sig. Saa begynder veien paa ny at stige, og snart apsseres Eima, der i vakre Fald kommer ned tilh. Siden jævnt opover til Smetbakstølen, hvor man kan gaa ned til det vakre, 13 m høie fald Høgfossen. Kort etter første Varde(!), hvor Fjeldveien gaar ned til Broen ved Usteosen.."

Interressant er det å bemerke sieg at Nielsen omtaler en "Fjeldvei", som han sier tar av ved den første varde. Og at det gikk en varderekke over Hardangervidda i eldre tider, er helt på det rene. Wiel skriver om dette:

"…men vel Varder af Steen, hvoriblant den største, som staar midt paa Fjeldet, kaldes Biskopsvarden, og tjener de Rejsende til vejvisning"

Og denne varderekken som Wiel skriver om, kan ha hatt sitt utgangspunkt ved Smettbakstølen. Om veien videre skriver Nielsen:

"Her er den egentlige vei for alle, som ikke ønsker at benytte Roskyds over vandene. Først som ovenfor beskrevet fra Tufto til Smettbakstølen, ned til elven og over Broen ved Usteosen. Langs Fjorden og forbi Sætrene paa Usteberget…Snart stiges opad efter varderne, paa skraa over lakasetfjeldet, nedad til den forladte Lakasæter og atter opad ind i Berhellerbotn…"

Og vardene, eller restene av dem, finnes over fjellet enda. Og mange av dem må ha vært store. Slik som vardebn ved Knutsenstølen, Biskopsvarden og Hammwers Varde ved Dyranut, for å nevne noen.

(Publisert i Hallingdølen i 1987. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

Til toppen