(Publisert i Nordhordland i 2006. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

Se også oppdatert artikkel om Sterke-Lars, ”broder” Johannes og deres foreldre på nettsiden http://www.nordmannsslepa.no under menyvalget ”Mine publikasjoner”

Sterke-Lars i Kringlebotten

Av Per Bremnes

”Lars Kringlebotten av Lindaas prestegjæld har i en utørken saa høit tilfjelds fæstet bolig, at han ved stigers hjelp kommer til og fra sin gaard, derimot maa hans kreaturer søke omvei av 2 mil. Der har denne mand med sine sønner, 24 mennesker i tallet, stiftet en koloni, som alene lever av fædrift. For denne heltegjerning er han 1777 tillagt som agtelse et sølvbæger eller dets værd i penge 10 riksdaler”.(W. P. Sommerfeldt, 1921).

Sterke-Lars, født av en aurlending og en eksingedøl. Han ble født omkring 1701 av Tørris Larsson Flåm fra Aurland og Brita Johannesdotter Lavik. De gifter seg på Mo i 1695. Lars gifter seg med Anna Ivarsdotter Vetlejord i 1722, og fikk 8 barn med henne. Når Anna dør i 1765(?) gifter Sterke-Lars seg opp igjen med Ragnhild Johannesdatter Veland. Med henne får han 2 barn.

Mitt første møte med historien om Sterke-Lars var sagnet om ”Manden paa Hope”. Det var der Sterke-Lars etter sagnet hadde båten sin. Av frykt for matringene dro han over fjellet til Hope.

Trolig blir Sterke-Lars født på Gullbrå i Eksingedalen. I folketellingen i 1701 må det være moren vi finner oppført på gården Gullbrå som ”Brite Johanisdater Gulbraa, Enchen”. Sammen med henne er ”Johanis Tørisen, sønn”. Johannes er født i 1698. Tørris er da naturlig nok død, og etterlater seg en gravid kone. Sterke-Lars kommer altså til verden etter sin fars død. Som sin bror Johannes havner han i Masfjorden. Sterke-Lars i Kringlebotten og Johannes i Brydalen.

Sagnene om Sterke-Lars er kjent av mange, men lite finnes skriftlig om han. Den som skriver mest er presten Torbjørn Frølich. Han var sogneprest i Masfjorden i 1881 til 1892. I boken ”Fjon eller Masfjorden” skriver han om flere av sagnene om Sterke-Lars.

At Sterke-Lars bosatte seg ulovlig i Kringlebotten er en vanlig oppfatning. Sett i ettertidens lys gjorde han ikke det. Men datidens bønder på Matre hadde en annen oppfatning. I en rettsak i 1736 reiser bøndene på Matre sak mot Sterke-Lars fordi han ”huser og hæler sin Broder (Johannes) og fordi han sidder paa Citanternes Grund og Eiendom ved navn Kringlebotten”. Under rettsaken fremviste Sterke-Lars en skriftlig tillatelse fra stiftsbefalingsmannen, som gir ham anledning til å bosette seg i Kringlebotten. Retten pålegger deretter matringene og skaffe bevis for at det er deres grunn. Som vi i dag vet, kom saken ikke opp for retten igjen.

Matringene likte ikke at Sterke-Lars var i Kringlebotten, og ville slå ham i hjel. Sagnet forteller at de overrumplet ham en gang han kom fra Haugsvær. Sterke-Lars bar med seg en kvernstein, en ½ tønne korn og en jernstang. Han bød matringene forlik ved at sa: ”Innen dere får drept meg, har jeg slått i hjel to av dere, velg nå hva dere vil”. Matringene valgte da å inngå forlik og la ham fare og tillate ham og ta veien til sjøs over Matre.

Det hevdes i Masfjorden at Sterke-Lars sin far bodde på Svenheim (Osterøy). Naturlig nok, dette står i bygdebok for Modalen herad – gards og ættesoga (Vetlejord side 445). Der står det at Tørris bruker to farsnavn; Larsen (Lars sin sønn) og Nilsen (Nils sin sønn). Bygdebokforfatteren skriver at det er ”grov skjøyteløysa” dersom Tørris nå benytter to farsnavn.

Men denne Tørris på Svenheim er en annen person. Han fører en omflakkende tilværelse på Osterøy, og finnes som husmann på gårdene Svenheim og Hole, og muligens andre steder for den saks skyld. Trolig har han ikke skjøttet sitt arbeid bra. Kanskje det er derfor bærer tilnavnet ”Tørris Skjødesløs”.

At bygdebokforfatteren tror at de to ”Tørriser” er samme mann er naturlig. Med to brugdommer ved navn Tørris og to bruder med navn Brite Johannesdatter, er det vanskelig for noen og hver å holde tungen beint i munnen. For og si det kort: Digitalarkivet, ”Vigde i Hamre 1677-1815” forteller om to giftermål. Det første er mellom Torris Nilsen Svennem (Tørris Skjødesløs) som gifter seg med Brite Johannesdtr. Birkeland 23.11.1691. Med sin Brite får han sønnene Niels, Johannis og Iver. Det andre giftermålet er mellom Sterke-Lars sin far Torris Larsen Flom som gifter seg med Brite Johannesdtr. Ladevigen (Lavik) 16.10.1695. De to får sønnene Johannes (f.1698) og Lars.

Sagnene om Sterke-Lars er mange, og har gått fra munn til munn i mange år. Et annet sagn forteller at det en julekveld kom fremmede til Kringlebotten. Sterke-Lars fikk dem med med list og lempe over til låven, hvor han stengte dem inne. Etterpå gikk han tilbake til huset, hentet en jernstang, og gikk deretter tilbake til låven. Neste morgen fant de blodspor på låvegulvet. De fremmede var ikke å se, og vi kan bare tenke oss hva som hadde skjedd.

Når Sterke-Lars slo seg til i Kringlebotten vites ikke med nøyaktighet. Trolig har det skjedd en eller annen gang mellom 1730 og 1735. Første gang navnet Kringlebotten nevnes i forbindelse med ham, er for en premie han fikk for en bjørn ”Lars Tørrisen Kringlebotten Tredje Pintsedag sist afvigte havde skudt udi Kringlebottens Mark”. Er dette riktig så har Sterke-Lars hatt to bosteder. Som bonde på Vetlejord satt han der i perioden 1722 til 1731. Da het han Lars Tørrisen Vetlejord. Kanskje historien om Sterke-Lars har flere kapitler?