(Publisert i Nordhordland i 2006. Ettertrykk
forbudt uten kildehengivelse)
Se også oppdatert artikkel om Sterke-Lars,
”broder” Johannes og deres foreldre på nettsiden http://www.nordmannsslepa.no under
menyvalget ”Mine publikasjoner”
Sterke-Lars i Kringlebotten
Av
”Lars Kringlebotten av
Lindaas prestegjæld har i en utørken saa høit tilfjelds fæstet bolig, at han
ved stigers hjelp kommer til og fra sin gaard, derimot maa hans kreaturer søke
omvei av 2 mil. Der har denne mand med sine sønner, 24 mennesker i tallet,
stiftet en koloni, som alene lever av fædrift. For denne heltegjerning er han
1777 tillagt som agtelse et sølvbæger eller dets værd i penge 10 riksdaler”.(W.
P. Sommerfeldt, 1921).
Sterke-Lars, født av en aurlending og en eksingedøl. Han ble
født omkring 1701 av Tørris Larsson Flåm fra Aurland og Brita Johannesdotter
Lavik. De gifter seg på Mo i 1695. Lars gifter seg med Anna Ivarsdotter
Vetlejord i 1722, og fikk 8 barn med henne. Når Anna dør i 1765(?) gifter
Sterke-Lars seg opp igjen med Ragnhild Johannesdatter Veland. Med henne får han
2 barn.
Mitt første møte med historien om Sterke-Lars var sagnet om
”Manden paa Hope”. Det var der Sterke-Lars etter sagnet hadde båten sin. Av
frykt for matringene dro han over fjellet til Hope.
Trolig blir Sterke-Lars født på Gullbrå i Eksingedalen. I
folketellingen i 1701 må det være moren vi finner oppført på gården Gullbrå som
”Brite Johanisdater Gulbraa, Enchen”. Sammen med henne er ”Johanis Tørisen, sønn”.
Johannes er født i 1698. Tørris er da naturlig nok død, og etterlater seg en
gravid kone. Sterke-Lars kommer altså til verden etter sin fars død. Som sin
bror Johannes havner han i Masfjorden. Sterke-Lars i Kringlebotten og Johannes
i Brydalen.
Sagnene om Sterke-Lars er kjent av mange, men lite finnes
skriftlig om han. Den som skriver mest er presten Torbjørn Frølich. Han var
sogneprest i Masfjorden i 1881 til 1892. I boken ”Fjon eller Masfjorden”
skriver han om flere av sagnene om Sterke-Lars.
At Sterke-Lars bosatte seg ulovlig i
Kringlebotten er en vanlig oppfatning. Sett i ettertidens lys gjorde han ikke
det. Men datidens bønder på Matre hadde en annen oppfatning. I en rettsak i
1736 reiser bøndene på Matre sak mot Sterke-Lars fordi han ”huser og hæler sin
Broder (Johannes) og fordi han sidder paa Citanternes Grund og Eiendom ved navn
Kringlebotten”. Under rettsaken fremviste Sterke-Lars en skriftlig tillatelse
fra stiftsbefalingsmannen, som gir ham anledning til å bosette seg i
Kringlebotten. Retten pålegger deretter matringene og skaffe bevis for at det
er deres grunn. Som vi i dag vet, kom saken ikke opp for retten igjen.
Matringene likte ikke at Sterke-Lars
var i Kringlebotten, og ville slå ham i hjel. Sagnet forteller at de
overrumplet ham en gang han kom fra Haugsvær. Sterke-Lars bar med seg en
kvernstein, en ½ tønne korn og en jernstang. Han bød matringene forlik ved at
sa: ”Innen dere får drept meg, har jeg slått i hjel to av dere, velg nå hva
dere vil”. Matringene valgte da å inngå forlik og la ham fare og tillate ham og
ta veien til sjøs over Matre.
Det hevdes i Masfjorden at
Sterke-Lars sin far bodde på Svenheim (Osterøy). Naturlig nok, dette står i
bygdebok for Modalen herad – gards og ættesoga (Vetlejord side 445). Der står
det at Tørris bruker to farsnavn; Larsen (Lars sin sønn) og Nilsen (Nils sin
sønn). Bygdebokforfatteren skriver at det er ”grov skjøyteløysa” dersom Tørris
nå benytter to farsnavn.
Men denne Tørris på Svenheim er en annen person. Han fører
en omflakkende tilværelse på Osterøy, og finnes som husmann på gårdene Svenheim
og Hole, og muligens andre steder for den saks skyld. Trolig har han ikke
skjøttet sitt arbeid bra. Kanskje det er derfor bærer tilnavnet ”Tørris
Skjødesløs”.
At bygdebokforfatteren tror at de to ”Tørriser” er samme
mann er naturlig. Med to brugdommer ved navn Tørris og to bruder med navn Brite
Johannesdatter, er det vanskelig for noen og hver å holde tungen beint i
munnen. For og si det kort: Digitalarkivet, ”Vigde i Hamre 1677-
Sagnene om Sterke-Lars er mange, og har gått fra munn til
munn i mange år. Et annet sagn forteller at det en julekveld kom fremmede til
Kringlebotten. Sterke-Lars fikk dem med med list og lempe over til låven, hvor
han stengte dem inne. Etterpå gikk han tilbake til huset, hentet en jernstang,
og gikk deretter tilbake til låven. Neste morgen fant de blodspor på
låvegulvet. De fremmede var ikke å se, og vi kan bare tenke oss hva som hadde
skjedd.
Når Sterke-Lars slo seg til i Kringlebotten vites ikke med
nøyaktighet. Trolig har det skjedd en eller annen gang mellom 1730 og 1735.
Første gang navnet Kringlebotten nevnes i forbindelse med ham, er for en premie
han fikk for en bjørn ”Lars Tørrisen Kringlebotten Tredje Pintsedag sist
afvigte havde skudt udi Kringlebottens Mark”. Er dette riktig så har
Sterke-Lars hatt to bosteder. Som bonde på Vetlejord satt han der i perioden
1722 til 1731. Da het han Lars Tørrisen Vetlejord. Kanskje historien om
Sterke-Lars har flere kapitler?