(Elektronisk utgave av artikkel publisert i Hardanger Fokeblad og Pilegrimen i 2004. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

Av Per Bremnes

Eidfjord gamle kirke er en såkalt Jacobskirke, viet til apostelen Jacob. Den vanligste oppfatningen er at den er oppført "en eller annen gang i tidsrommet 1300 –1310". Det skal ha vært en Rike-Ragna - som etter sagnet - skal ha vært den som lot kirken bygge. Noe historisk belegg for dette finnes ikke.

Eidfjord lå i fra ca. 1126 og frem til ca. 1631 til Stavanger bispedømme, og under Hallingdal prosti. Og var det ikke kirke i Eidfjord før dette skjedde, så sørget nok biskopen for at det ble bygget en. Denne kirken var muligens en liten, kald og trekkfull stavkirke.

Det finnes vitnemål på at minst to biskoper fra Stavanger kan ha vært i Eidfjord før 1300. Den ene er biskop Henrik (biskop 1207-1224). Den andre er Biskop Askjell (biskop 1226-54). Han var vitne i et makeskifte i Kinsarvik hvor biskop Arne av Bergen var en av partene.

Den vidkjente gravsteinen i Eidfjord har navnet Ragna Asolsdatter. Det er ingenting på den som kan vise til at hennes navn var Rike-Ragna. Men om vi lar sagnet om Rike-Ragna komme Ragna Asolsdatter til gode, må det i Hardanger på samme tid vært to kvinner ved navn Rike-Ragna. Den ene er den nevnte, som etter sagnet var en rik kvinne. Hun var omtalt – også etter sagnet - som Ille-Ragna, pga. sitt temperament. Den andre Rike-Ragna – som kjennes fra historiske kilder - var Ragna Marteinsdatter på Jåstad. Hun måtte gå i kloster i 1309 (!) pga. sin usømmelige oppførsel.

En har her to kvinner som begge ble kalt Rike-Ragna. De levde begge i Hardanger på samme tid. Deres livsførsel skal også ha vært den samme. Sikkert er det at den vidkjente gravsteinen er Ragna Asolsdatter’s. Like sikkert er det at hun har gitt et bidrag til kirken. Men om det er henne som er Rike-Ragna er etter min mening tvilsomt. Trolig er det Ragna Marteinsdatter som er Rike-Ragna. Like trolig er det at Ragna Asolsdatter lød klengenavnet Ille-Ragna.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på sagnet om Rike-Ragna. Den første gang sagnet ble nedtegnet var i 1822. Det var en botaniker ved navn Blytt. Han kom til Eidfjord samme år på en reise fra Fossgard i Hallingdal (Geilo) sammen med bl.a. maleren Flintoe. Fra 1880 tallet kjennes en annen fortelling om Rike-Ragna. De to har forskjellige versjoner om "mannen på skjæret".

En annen person som hadde betydning for kirkens oppføring var Torgeir Peterson Spånheim. Han testamenterer den 24. august 1310 en pengegave – "fire merker sølv" - til "oppbyggingen av kirken i Eidfjord" (DN IV 85). Testamentet er det eneste vitnesbyrdet fra den tid som kan knyttes direkte til kirken.

Under arbeidet med ferdselen over Hardangervidden i gammel tid, kom jeg over et "diplom" eller brev fra 1309. Dette brevet (DN 99, 16. august 1309) er sannsynligvis det viktigste momentet for at det kanskje ikke var kirke i Eidfjord i 1309. Dette diplomet har ikke tidligere vært satt i sammenheng med kirken i Eidfjord. Naturlig nok, fordi innholdet i "diplomet" omhandler en rettsak om fiskevannet "Ytre Lågen" (Tunhovdfjorden). Rettsaken ble holdt i Ål i Hallingdal. Interessant nok, men det skal ikke taes opp her. Det viktige i "diplomet" er tilstedeværelsen av presten Ivar fra Eidfjord. Og det er helt klart at Ivar var i Ål i Hallingdal både mandag 11. august og lørdag 16. august i 1310.

I den perioden Ivar var i Ål var det to viktige messedager. Lavransmesse ble holdt søndag 10. august 1309, og første Mariamesse ble holdt fredag 15. august 1309. Men da kan Ivar umulig ha forrettet i Eidfjord på disse to viktige messedagene. Han trenger minst 1.5 døgn fra Eidfjord til Ål, kanskje mer. Og hva er forklaringen på at Ivar er i Hallingdal, når han skulle ivaretatt sin prestegjerning i Eidfjord?

Forklaringene kan være mange. Det mest nærliggende å tro er at Ivar ikke har hatt noen kirke å yte sin prestegjerning i. Den gamle trekirken kan nylig ha brent, vært til nedfalls, eller på annen måte vært ubrukelig. Dette er etter min mening en skriftlig kilde som kan knyttes indirekte til et årstall det ikke var kirke i Eidfjord. Byggingen av steinkirken starter trolig etter dette årstallet.

Kanskje nettopp Ivar var tilstede ved de to messene i Hallingdal for å samle inn pengegaver til oppføringen av en ny kirke i Eidfjord?

Et annet viktig moment er testamentet til Torgeir Peterson Spånheim. Hva mener han med "oppbyggingen". Er det penger til restaurering av en gammel og til nedfalls stavkirke han testamenterer, eller er det en ny kirke han har i tankene? Og når er denne gaven "utbetalt", før eller etter hans død? Ja, spørsmålene kan bli mange, og er ikke alltid lett å svare på.

Det er etter min mening lite trolig at kirken er bygget som det hevdes noen steder "en eller annen gang i tidsrommet 1300-1310". "Normal" byggetid kunne være alt fra 25-50 år, avhengig av økonomien. Et lite kirkesokn som Eidfjord var på den tid, hadde neppe økonomi til en byggetid noe kortere enn dette.

Ettersom Ivar var i Hallingdal på slutten av 1309, kan en med rimelig grad av sikkerhet hevde at det ikke var noen kirke i Eidfjord på dette tidspunkt. Muligens kan steinkirken ha vært påbegynt, men ikke så ferdig at den kunne brukes. Dette bekreftes også i noen grad av teksten i Torgeir Peterson Spånheim’s testament; "Til oppbyggingen av Eidfjord kirke". Teksten kan forståes slik at byggearbeidet enten har vært påbegynt eller forestående.

Sikkert er det at steinkirken er innviet av en biskop fra Stavanger. Hvem av dem som kan ha gjort det kan en bare spekulere i. Det finnes ingen historiske holdepunkter på dette. Den nærmeste en kommer det tidsrommet det antas at steinkirken er bygget, er Håkon den yngre, biskop 1400-1426. Han skal ha skal ha reist bispeveien over Hardangervidden flere ganger. Den 1402 kunngjør han for almuen i Ål at

"Griotgard Eindridesson har udsonet sig med ham saavel for sit Kirkeombud som for Leiermaal med Gurid Baardsdatter".

I 1417 kunngjør han for almuen i Eidfjord 1417 dette:

Når er så steinkirken i Eidfjord oppført? Ja, det ene svaret kan være like godt som det andre! Stikkord for byggestart er etter min mening økonomi. Den eneste historiske kilden til dette er Torgeir Peterson Spånheim’s testamente. Hans dødsdag må være et viktig poeng for dette. Det ville jo "normalt" først være da pengegaven ville blitt stilt til rådighet. Selvsagt kan dette ha vært den 24 august 1310, men det kan også ha vært senere. Kanskje vesentlig senere…?

Som en ser, er det med bakgrunn i tilgjengelig kildemateriell, vanskelig å kunne fastslå når steinkirken er oppført. Med 24 august 1310 som utgangspunkt, og med en byggetid på 25 år, vil en kunne si at den er oppført "en eller annen gang i tidsrommet 1310 –1335.

Jeg heller imidlertid sterkere til en annen variant. Som bygger på en senere byggestart eller en lengre byggeperiode enn 25 år. Da har vi Svartedauen som en må ta hensyn til. Etter Svartedauen var bygdene på det meste utslettet. Det sies at i Ullensvang kirkesogn var det ikke et menneske tilbake. Og var ikke steinkirken ferdigbygget før Svartedauen, ville det nok ta lang før den ble ferdigstilt og innviet. For hvem skulle gjøre dette? Med dette i tankene vil en kunne si at den er oppført "en eller annen gang i tidsrommet 1310 –1402. Kirken ble så innviet av biskop Håkon den yngre på sin første visitasferd til Hallingdal og Valdres.

Hvem vet?

(Publisert i Hardanger Fokeblad og Pilegrimen i 2004. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)