"Hva betyr "slepe" i Nordmannsslepe?"
Av Per Bremnes
Fra personer i Numedal og Hallingdal, er jeg blitt spurt om "slep" i "Nordmannsslepa", har sin språklige forklaring etter kjøreinnretningen av samme navn. Til det må det svares et bestemt nei! Det har nok en annen forklaring. Selv om "slep" – i betydning "drag -, ble brukt nede i bygda og over meget korte avstander, som til eksempel høykjøring – noe som er kjent både i Num,edal og hardanger -, var det fullstendig ubrukelig på vidda. Dette er noe enhver med kjennskap til vidda og de problematiske opp/nedstigningene på vestsiden har forståelse for.
Odd Enerstvedt fra Uvdal, forteller i en telefonsamtale med meg om farens forsøk med å bruke "slep":
"Min far startet med kløv i 1947. I 1948 begynte han og kjøre kjerre med gummihjul. Han hadde gjort et forsøk med slep fra Tinnhølen, men det var totalt mislykket. Slepet ble etterlatt i kanalbrakken i Tinnhølen. På retur fra Bjornesfjorden i 1949 knakk akslingen til kjerra. Dette hendte ved Skrovet (ca. 8-9 km syd for Tinnhølen). Min far måtte da hente slepet ved Tinnhølen og bruke det som nødløsning. Dette var eneste gang slepet var i bruk i fjellet. Historien slik den er fortalt i boken om Nordmannsslepene, er å snu saken på hodet. Ellers kjenner jeg til bruk av slep i bygda".
I en særs kritisk kommentar til boka om Nordmannsslepene, skriver J. K. Opedal fra Hardanger (Hardanger Folkeblad 30.1.89):
"Slepene på Hardangervidda vart aldri laga av kjøyredoningar, slik Reidar Fønnebø skriv i boka si om Nordmannsslepene. Slep er rett og slett trakk etter dyr og menneske i fjellet. Dette er historieforvanskning. Og det er rett og slett synd at slikt kjem på trykk…Slep vert fremdeles brukt i talemåten av dei eldre, og dei har aldri vore brukt om anna enn opptrakka stier etter driftene med dyr over vidda. Trakk etter hestar, kyr og sauer. Same forklaring har også folkeminnesamlaren Halldor O. Opedal…Det er klart at slepene (stiene) ville sett heilt annleis ut dersom dei var laga av noko som vart slept etter hestane til dømes".
Og selvsagt har Opedal rett. Den samme oppfatningen gjør seg også gjeldende bl.a. i Uvdal. Der kalte man sporene etter kyr for eksempel for "krøtterslepe"! Like etter påske snakket jeg med en kar fra Odda som hadde sett "slepe" etter reinsdyrene inne på vestvidda. For øvrig kjenner ikke vestlandstradisjonen til annet enn kløvhester og skreppekarer.
Oppfatningene – om at "slepe" er spor etter dyr og eller mennesker -, stadfestes i flere ordbøker. Helt fra Ivar Aasen’s ordbok og frem til i dag, blir "slepe" forklart som spor, stig og veg. Her ser vi at "slepe" kan bety noe annet enn drage, slepe, feie(!) og buksere. Det gjelder og få ordene inn i den rette sammenheng!
Forståelsen av "slepe" blir straks enklere når man ser på hvilke måter ordet kan tolkes. Sammen med den viten om at vi snakker om "den vegen nordmennene (vestmennene) kom", vil tolkningen i den enkleste form være "Nordmannsvegen"…
(Publisert i Hallingdølen 1988. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)