(Elektronisk utgave av artikkel publisert i Hallingdølen i 1988. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

Av Per Bremnes

For meg som lokalhistoriker er Tuftebroen interressant. Innterressant fordi det i Tuftebroens historie er hel åpenbare uklare faktiske forhold.

Det var i forbindelse med mmitt arbeid med å klarlegge Hardangerviddas ferdselsveier, en gang for mange år siden, at den første mistanken om at de skrevne ord om Tuftebroen ikke kunne stemme med virkligheten. Eller rettere, jeg fikk ikke kartet til å stemme med terrenget. Og det som fikk meg til å undre på riktigheten av opplysningene var Holsboken. For det står i BI på side 110:

"Det var sikkert med mange kløvhester og stort følge han (biskopen) fòr over fjellet og kom ned på Tuftebrua norda Ustedalsfjorden"

Ja, ned Utsedalen kom han nok biskopen. Men at han dro over Tuftebroen må bero på en misforståelse. For skulle dette stemme er Tuftebroen fra 1615. Det året var sannsynligvis det siste året stavangerbiskopen visiterte i Hallingdal! Hallingdal og Valdres ble - ved to kongebrev, hhv. i 1630 og1631 - overført til Oslo bispedømme.

Det neste som for meg virket underlig, var at det i ustedalen fantes to tradisjoner om flommen i 1860. Det ene er at storflommen i 1860 ødela Tuftebroen, slik at man måtte bruke Åkerbroen. Den tradisjonen står skrevet i Hallingdølen (1985) i en artikkel av Olav Pukerud. Så langt jeg kjenner til er det ingen som har hatt motforestillinger mot den. Den andre står i Holsboken BII side 364:

"I flaumen i 1860 vart Åkerbrua mykje skadd og Geilobroen heilt ødelagt, so ustedølene det året måtte buføre vestum over Tuftebrua"

Altså to motstridende tradisjoner! Mest sannsynlig ble begge broene ødelagt. Men Geilobroen, eksisterte den i 1860 da? Den kom vel ikke før i 1873? I en fortegnelse over broer i Hol i 1885 nevnes Hagafoss-, Budals- (Bardøla), Geilo-, Bry og Bakkebroen. Broer som ikke nevnes er Tufte- og Åkerbroen.

At Tuftebroen ikke nevnes i 1885, kan ha sin naturlige årsak. Kanskje den rett og slett ikke var brukbar. Eller holdt man på med en total rehabilitering? Ja, årsakene kan være mange. Kvitteringer fra 1884 kan tyde på det. På en av kvitteringene står det "Udlagt til Opførelse av Tuftebroen i 1884"

Og andre igjen bekrefter at det gjelder arbeid på Tuftebroen. Og et stort arbeid må det ha vært. Det kan sees av kvitteringene. Og arbeid på Tuftebroen må det også ha vært i 1860. Det er helt på det rene. Kostnadene på denne "Fortegnelsen over Udredelsen af Tuftebroens og dens Udligning" mellom partshaverne gjelder flomreparasjoner.

Det er trolig at Tuftebroen ikke blir ferdig oppbygget igjen etter flommen før etter 1867. en uttalelse fra amtmannen i 1867 kan tyde på det. Ja, det kan tyde på at det ikke var broer i Ustedalen på det tidspunkt! For hva sier ikke han:

"Skurdalen er vistnok et lidet, ikke stærk befolket bygdelag, men har dog både agerbrug, fædrift og skogbrug, som avgiver næring til flere hundre mennesker. Distriktet er saaledes afskaaret fra forbindelse med udenverdenen, at det etter hvad det fortelles, i årekker ikke har kunnet se sin prest hos sig"

Uttalelsen er gitt i forbindelse med søknad om tilskudd til Geilobro. Så enten er det ikke broer i ustedalen, eller så skjuler amtmannen bevistt at det finnes en bro, for å få tilskudd. Det siste er lite trolig.

Men hvorfor oppføres det ny Tuftebro i 1884? En bro som etter all sannsynlighet ikke er ferdig i 1885. har det atter vært flom? Sannsynligvis har det det. Et vitnemål om slik flom finnes i Holsboken VII side 181. Under Slåttegutplassen - som ble opptatt omkring 1865 - står det at Ola Nedre Uthus flyttet med seg "stugu" fra Slåttegutron. Fjøs grov han ned i bakken.

"Husa låg så nært vatnet at en gang det var stor flaum, stod vatnet høgt opp i stugu, så dei måtte flytte ut, torvhuset heldt på å bli skylt vekk"

Siste bofaste på Slåttegutplassen må være Sunnev, som døde i 1882, Ola døde i 1873. Som en ser her har det vært flom etter 1860. I et notat av Syver Magnussen Aasberg - gjort omkring 1880 /1883 - kan det leses:

"I 1879 var det og stor vannflom om våren så at det reiste mange broer og kvernhus"

Det er trolig at reparasjonen på Tuftebroen etter flommen i 1860 har vært så dårlig at den siste flommen reise med den.

Hvor langt tilbake det kan ha vært bro her er vanskelig å fastslå. På begge sider av elven var det fra ca. år 800 og fram til Svartedauen (1349) utvinning av jern. Det kan derfor synes rimelig og anta at det her, eller i den umiddelbare nærhet, har vært en overgang i en eller annen form.

Men det er trolig rundt 1650 den første "ordentlige" Tuftebroen blir bygget. Da opptar Ustedalens oppsittere sine første støler i Skurdalen. Sannsynligvis ble det da - i samband med bl.a. bufarvegen dit - bygget bro på Tufte. Broen ble også brukt i forbindelse med tømmertransport fra Skurdalen.

Tuftebroen - slik den fremstår i dag - er antagelig fra omkring 1885 – 86. Brotypen antas av riksantikvaren – med referanse i byggemåten – å være fra omkring 1830. På kart finnes den omkring 1845. Veien som der er inntegnet fra Tuftebroen, fører mot Skurdalen.

Det eldste vitnemålet om Tuftebroen finnes i sagnet om Villandsjenta. Sagnet finnes i "Søgnir fra Hallingdal" Det omhandler bonden på Tufte som fører Villandsjenta sin buskap over Tuftebroen. Det skjer omkring år 1803.

Tuftebroen – og området her – var viktig for ferdselen fra Ustedalen til Skurdalen. Tuftebroen var utgangspunkt for to veier over fjellet til Skurdalen; Kyrkjevegen og Fjellsetvegen. Også andre veier hadde sitt utgangspunkt her ved Tuftebroen, slik som veien til Brennbu, som ligger sør for Ustetind. Over broen gikk - også i noen tid – bufarveein til stølene på sørsiden av Ustevann. Den veien gikk gjennom Rennedalen.

I sambandet mellom øst og vest hadde Tuftebroen mindre betydning. Det såkalte Nordmannslepa krysset elven oppe ved utløpet av Ustevann. For de som allikevel ønsket å bruke Tuftebroen, gikk veien stort sett gjennom Rennedalen.

Skulle en etter dette våge seg på et konsentrert tilbakeblikk på Tuftebroen, ville det se slik ut.

Omkring 1650 kommer den første Tuftebroen. Det er lite sannsynlig at denne broen får så særlig lang levetid. Det må derfor være en annen bro Villandsjentas buskap blir ført over på i 1803.

Omkring 1830 – iflg. riksantikvar og byggeskikk – kommer så atter en bro på Tufte. Hvorvidt det bygges ny, eller om det er broen fra 1803 som blir utbedret, skal være usagt. Broen blir så allikevel ødelagt i flommen i 1860.

Det blir så stille om Tuftebroen, i hvert fall frem til 1867. sannsynligvis blir ikke broen reparert før det tidspunkt. Omden hadde det, ville vi med stor sannsynlighet ikke fått amtmannens uttalelse om Skurdalens befolkning.

Denne broen blir så ødelagt av flom eller andre årsaker, at den ikke lenger er brukendes. Det blir derfor bygget ny bro. Tidspunktet er sannsynligvis omkring 1885.

Ovenstående er i korte trekk hva jeg antar må være den "riktige" historiske bildet omkring Tuftebroen. Det gjenstår enda å få verifisert noen opplysninger som kan endre bildet noe, men neppe i stor grad.

(Publisert i Hallingdølen. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)