(Elektronisk utgave av artikkel publisert i Hallingdølen i 2009. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)

Av Per Bremnes

Hallingskeid – stoppested på Bergensbanen – er velkjent for de fleste. I hvertfall for den togreisende. Hvorfor stedet har dette navnet derimot, er det ikke like mange som vet. For en bakgrunn har det – som alle andre navn i fjellet – en bakgrunn som forteller om hallingdølens utstrakte handel med vest. For dette var markedsplass i eldre tider. Her var det de møttes – austmenn og vestmenn – til handel og fredelig(?) kappestrid.

Når det nevnes sleper i fjellet faller det naturlig for de fleste å tenke på Nordmannsslepa over hardangervidda. Om vestmenns – eller om du vil; nordmenns ferd til østlandet, både med driftefe og hester. For ikke å snakke om talgtransporten langs Haringslepet til Kongsberg. Det er så en skulle tro at austmannen ikke hadde beveget seg i det hele tatt! For det har han. Så mye bevegelse var det i ham, at Eidfjord almue i 1781 måtte "fredlyse fjellet i sin almindelighet i anledning Østmenns inntrenging i beitene etter en linje fra Follaskaret til Bergsmulen og Halnekollen og videre sydover". Navn som Austmannaleitet og Ausmannaviken – som begge to ligger i Eidfjord almenning – vitner om austmenns aktivitet. Ja, helt borte i Simadal var de for å hente "alle de Heste som Østerlendingen opkiøber i hele Hardanger".

Kanskje var "Østerlendingen" hallingdøl? Ja, hvem vet. Sikkert er det som vi i det etterfølgende skal se – at hallingdølen satte spor etter seg i fjellet. Helt fra "Arilds tid" strakk det seg flere sleper fra hallingdal over fjellet mot vest. Både mot Eidfjord, Voss, Aurland og Lærdal. Og i ikke mindre enn fire av dem finnes navnet Hallingskeid. Det er derfor besynderlig at så lite er skrevet om hallingdølens ferd på slepea. Kanskje en oppgave å tenke på for kulturstyrene i hallingdal?

Sør for Store Bjoreinuten (I Bjoreidalen) finnes det første Hallingskeid. Det er her det Nordre Nordmannslepa fra Ustedalen "kommer inn", og fortsetter i det Store Nordmannsslepa videre mot Drølstølen og ned Hjølmadalen mot Eidfjord. Men før dette passeres Hallinghaugene som ligger øst for Hjølmadalen.

I Simadalen kommer den såkalte Austmannaveien ned. På sin "ferd" dit passerer den Instestølen og Kleivane (NØ for Isdalsvatnet). Mellom disse to punkter ligger hallingspranget.

Det andre Hallingskeid, er det velkjente ved Bergensbanen.

Fra hallingdal førte det flere veier over til Lærdal. I en av dem – fra Ål til Lærdal – finnes det tredje Hallingskeid. Det ligger helt nord i Førdalen, omtrent midtveies mellom Djup og Borgund. Denne veien hadde sin trasè fra Ål gjennom Vats, derfra til Djup, så over Nordmannsvadet i Mjølga. Derfra gikk veien over Klevafjell, inn i Førdalen og ut Hallingskeidet. Så inn Sanddalen og ned til Nese i Borgund.

Det fjerde Hallingskeid ligger i en annen vei fra Hallingdal til Lærdal. Da gikk veien om fjellet Galdane (ca. 8 km vest av Djup, og NB ikke Galdane verken i Borgund eller Hemsedal). Videre vest av Lærdalseinaren og ned Gravadalen, Råsdalen til gården Mo ved Ljøsne. Like før nedstigningen til Gravadalen, og sør for Gravadalsnosi ligger det fjerde Hallingskeid.

At det velkjente Hallingskeid – ved Bergensbanen – har betydningen "stedet hvor hallingene samles til marked/lekeskeid", er det stor enighet om. At det også skulle ha vært det samme ved de andre, er godt mulig. Men fordi skeid også betyr vei o.l., kan Hallingskeid også tolkes som "veien hvor hallingene kom".

Men uansett hvilken tolkning som måtte være den "riktige", forteller det om hallingens ferd mot vest.

(Publisert i Hallingdølen. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)