(Elektronisk utgave av artikkel publisert i Hallingdølen i 1989. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)
"Bjøberg "Fjældstue" i Hemsedal"
Av Per Bremnes
"Hemsil begynder med den første Green i Nordvest øverst paa Nordmands-Fjeldet i Eldre-Vandet, hvoraf endeel henhører til Bergenhuus-Læn…"
21. august 1821 kom en av datidens VIP'er gjennom dette området. På vei fra Lærdal til Hallingdal. Reisen over Hemsedal var slutten på stipendiereisene hans på Hardangervidda. Formålet var "…og undersøge dem, saavel i aldmindelig geographisk, som i hydrographis Henseende".
Personen var Prof. P. A. Munch. Hans undersøkelser på vidda skulle danne grunnlaget for det første skikkelige kartet over Sør-Norge. På sæteren Bjøberg gjorde han holdt for natten.
Om P. A. Munch’s videre reise gjennom Hemsedal vites intet, ei heller om hans opphold på Bjøberg. Den 22. august om morgenen dro han derfra.
I august 1856 kom en annen person den samme vei. Denne personen – en engelskmann ved navn Metcalfe – skulle komme til å fortelle adskilliog mer om sin reise i Hemsedal, og om Bjøberg i særdeleshet.
"Der borte skysstasjonen Bjøberg, et lovende syn. Snart sitter jeg i stuen og spiser fjellørret og relagerer meg med bayerøl, deretter kaffe. Den bitende kulde, skjønt august enda ikke er forbi, har skjerpet min appetitt. Mine oppvartere – som vekselsvis hastet inn og ut – var en tykkfallen mann med en illevarslende lang kniv og et rødmusset ansikt, og en kvinne kledd etter landets heslige mote, med midjen under armene. At hun var i interressante omstendigheter gjorde ikke antrekket mindre heslig. Disse to var verten, Knut Erikson Bjøberg, og hans ektefelle Bergita".
En artig beskrivelse av Bjøberg. Men Metcalfe må ta feil med hensyn til "Bergita", Knut’s kone – som han giftet seg med i 1850 – het Ragnhild. Hans mor derimot, het Birgit, men hun døde i 1821. Så hun kan det ikke ha vært. Sannsynligvis forveksler han henne med en av Knut’s to stesøstre som begge het Birgit. Den ene Birgit var fra faren Eirik’s annet ekteskap. På den tid var hun 16 år! Den annen Birgit var fra morens tidligere ekteskap med Nup Nupestøle. Denne Birgit døde i 1856, altså det året Metcalfe var på Bjøberg. Og, da Knuts datter, født i 1848, til alt overmål fikk navnet Birgit, unnskylder vi så gjerne Metcalfe.
En trykkfeil må det trolig være når Hemsedals slektshistorie fra 1693 – 1975 opererer med 1850 som det året Knut giftet seg med Ragnhild, og med 1848 som det året deres datter ble født! Knut Bjøberg – som var medlem av formannskapet i 1855, og forstander – hadde et særs kritisk syn på "løsunger". Til Metcalfe sa han:
"Nylig sa presten fra prekestølen at det ble født flere løsunger enn unger i lovlig ekteskap, men det er de likeglad med. Det er alt brennevinet som gjør det. Jeg har sett gutter komme til kirke med en flaske brennevin og gitt jentene en tår straks gudstjenesten er over"
Det var ingen dårlig forretning den gang å være fjellstue- og skysskifteholder. Staten betalte 300 daler for å holde stuen åpen året rundt. For hestene betalte de 30 daler".
Høsten 1877, Ola Endreson Lægreid var på vei oppover Hallingdal, på vei hjem til Eidfjord. Han reisefølge var Knut Bjøberg.
"Paa Jernbanestationen traf vi sammen med Knut Bjøberg fra Hemsedal som ogsaa skulde hjem igjen, og i samme Kupe som vi havde plasert os kom ind to-tre bønder fra Hadeland, som opvartet bare med Jakthistorier om Elgbikjer og lignende. Knut Bjøberg, Fjældstuemand og Hoteleier og mangeaarig Valgmand, fant denne Samtale tilslut kjedelig og slog ind paa Politik; men da tystnet Skravlingen fort, thi paa det Gebet syntes Jaktbønderne ikke at være stort indpaa – uagtet at det var Vetostridens bittreste Dage"
Sannsynligvis møttes Ola E. Lægreid og Knut Bjøberg hverandre første gang i 1871, da Lægreid sammen med andre driftekarer dro med driftefe fra Romsdal over Valdres og Hemsedal til Hardangervidda.
Lang tid har det gått siden Bjøberg "Fjældstue" ble til. Overingeniør Bugge skriver i 1924 – i en artikkel om veier i og litt utenfor Buskerud fylke, at det "paa sæteren Bjøberg blev bygget fjeldstue i 1841". Hemsedals slektshistorie har årstallet 1844 – som var det året Hemsedalsveien ble ferdig – som årstall. For mange er disse årstall ubetydelige, men for meg – og for historien om samferdselen i Hemsedal – er de viktige. Og om denne del av Hemsedals historie kan det sikkert fortelles mangt og meget, en historie som gjerne kunne begynt slik:
"…det Fjeld som skiller imellem Hemsedal og Aals Præstegjeld kaldes Storebreja eller laudalsbreja og gaaer i et Høiere Fjeld kaldet Gryttingen- Over samme rejste i gamle Dage øvrigheden fra Hemsedal til Aal, da Hemsedal hadde sit aparte Tingsted der"
(Publisert i Hallingdølen. Ettertrykk forbudt uten kildehengivelse)
Til toppen